facebook_pixel

Å ta kritikk

Det å ta imot kritikk uten å føle seg dårligere som person er noe man må trene på og det gjør man til å begynne med gjennom å skille på person og prestasjon.

Artikkelen er hentet fra Mia sin siste bok: Hvor vanskelig kan det være?

Studentforeningen på Borås Högskola bestemte seg for å arrangere en inspirasjonsforelesning til en overkommelig pris for medlemmene sine, og de valgte å hyre meg. Jeg ankom full av forventning en mandagsettermiddag og ble møtt av et hundretall flotte gutter og jenter. Ved inngangen sto studentlederen og tok betaling, selv sto jeg ved siden av ham og ønsket alle velkommen.

Les også: Dette gjorde du bra!

De fleste smilte og så nysgjerrige ut, noen virket mer skeptiske. En helt vanlig dag på jobben for meg med andre ord. I siste sekund kom en gutt som ikke hadde kontanter og jeg hørte han ble informert om at det kostet 100 kroner og at det var en minibank rett rundt hjørnet. Jeg tenkte at han nok ville blåse i å komme tilbake, men jeg tok feil. Fem, seks minutter inn i forelesningen kom han smygende inn, la hundrelappen på bordet ved siden av meg og jeg nikket velkommen til ham.

Innledningsvis snakket jeg om motivasjon og medlemmene var modige, de stilte spørsmål og delte med seg. Ganske raskt gikk vi over til hvordan det kan se ut og føles når man mister selvfølelsen og spesielt hvordan det kan føles å ta imot tilbakemeldinger og få kritikk.

Les også: Ta kritikk i forbifarten

Nå var vi i gang. Å forelese er som å danse for meg. Alle årene med øvelse har gjort at jeg har forelesingen skikkelig i kroppen. Akkurat den dagen følte jeg at jeg virkelig fikk det til, historiene mine og overgangene mellom emnene satt perfekt, jeg var på topp.

Da, akkurat når forelesningen fløt som best, reiste gutten som kom litt sent seg. Han reiste seg og gikk med bestemte skritt fram mot meg og så meg rett i øynene. Han vek ikke det minste med blikket. Han strakk seg fram, tok hundrelappen sin tilbake og gikk derfra. Ord var overflødige. Han viste tydelig at forelesningen ikke på noen måte var verdt prisen. Det føltes nesten som om jeg var med i en sketsj der vi skulle vise hvordan det kan føles å ta imot tilbakemelding.

Les også: Kunsten å gi konstruktiv kritikk

Etter han hadde gått gjennom døren brast jeg og alle tilhørerne ut i gaplatter. Det tok noen minutter for oss å samle oss, men til slutt gikk vi tilbake til emnet og jeg valgte å ikke kommentere det som akkurat hadde skjedd ytterligere. Som sagt var: Ord overflødige.

I tidligere år når jeg var sintere og reddere hadde jeg antakeligvis tatt det ille opp og prøvd å løfte meg selv gjennom å si noe slemt om ham for å vinne resten av publikum over på min side. Det er så deilig å kunne ta kritikk uten at det blir en krise. Det å ta imot kritikk uten å føle seg dårligere som person er noe man må trene på og det gjør man til å begynne med gjennom å skille på person og prestasjon. Verdiene mine ligger i det jeg gjør, ikke i den jeg er.

Les også: Jeg er den late!
Skrevet av Mia Törnblom


Artikelen er hentet fra Mia sin siste bok:
Hvor vanskelig kan det være?

 

Del dette med dine kolleger eller venner: